IMG_6816

Takk for det gamle og godt nyttår!

I Kina går dagene sin vante gang. Her feirer de ikke (vestlig) jul eller nyttår og vi hadde hverken presanger eller fyrverkeri, så det har blitt rolige dager i leiligheten vår. Planen var å ha noen netter på hotell rundt julaften, men vi var slitne og syntes egentlig det var like greit å bare være hjemme. For meg og magen min passet det utmerket siden jeg føler at jeg kan slappe litt mer av mht. mat når jeg er nært leiligheten.

I går, på nyttårsaften, spiste vi en god middag, også den i nærheten av der vi bor. Etterpå slappet vi av og jeg ble sittende å reflektere litt over året som har vært, og ikke minst, om det nye året.

Å si at 2015 har vært ett av de mest begivenhetsrike årene i livet mitt er nok ikke å overdrive. Da denne bloggen ble startet, for snart 2 år siden, var jeg veldig langt nede, både psykisk og fysisk. LavFODMAP-dietten ble, på mange måter, redningen for meg. Selv om hovedsykdommen min fortsatt plager meg, så er den totale helsen min så mye bedre når en av «vondtene» kan kontrolleres. Uforutsigbarheten ved kronisk sykdom er noe av det mest slitsomme, utenom sykdommen i seg selv. Å få mer kontroll på magen min gjør at jeg kan planlegge litt mer, og ikke minst, holde meg til planen. Jeg tar forholdsregler når det gjelder maten og da går det stort sett bra.

Det var likevel ikke før i begynnelsen av 2015 at det tok av. Boken min ble lansert i januar og gikk rett inn på bestselgerlisten og ble til og med værende der i flere uker! I tillegg var det den 11. mest kjøpte boken av norske forfattere i sjangeren non-fiction, for første halvår.

Med boken fulgte det «plikter», som å stille opp på God Morgen Norge og å holde foredrag. Jeg har skrevet om det før, og jeg skriver det igjen: For meg var dette å gå langt utenfor komfortsonen min, men det var noe jeg tvang meg selv til å gjøre. Selv om det var fryktelig ubehagelig er jeg både glad og stolt over at jeg har klart det!

Rett etter at boken min kom ut fikk jeg kontakt med nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle tarmsykdommer, på Haukeland Universitetssykehus (HUS), som holder IBS-skole i Bergen. De likte boken min så godt og spurte om jeg ville holde foredrag om IBS/lavFODMAP-historien min som brukerrepresentant for Landsforeningen Mor Fordøyelsessykdommer, der jeg sitter i ressurgruppen for IBS, på neste kurs. Jeg sa selvføgelig ja, men inni meg var jeg livredd. Etter første foredrag var de så fornøyde at de spurte om jeg ville være fast foredragsholder på de kommende kursene.

Å få jobbe sammen med teamet på HUS har vært lærerikt. Det å kunne spørre og diskutere med landets fremste innen lavFODMAP og IBS/fuksjonelle tarmsykdommer har gitt meg kunnskap og trygghet, men har også gjort meg mer ydmyk. Jeg blir nesten litt flau når professor Hausken presenterer meg som «her er lavFODMAP-dronningen vår». Jeg kan likevel ikke nekte for at jeg også blir veldig stolt. Spesielt siden jeg ikke har noe helsefaglig bakgrunn!

Nærheten til dere lesere, både via foredragene, signeringer, bloggen, men også gjennom lavFODMAP-treff har gitt meg ekstremt mye og jeg har fått opptil flere gode venninner. Om du ikke tidligere har vært med på noe treff kan jeg anbefale deg å være med. Erfaringen er at hvert treff er forskjellig avhengig av deltagerne, men at det alltid blir en veldig fin og sammensveiset gjeng relativt rask. Treffene er noe jeg virkelig brenner for og som jeg kommer til å fortsette å jobbe med i det kommende året.

I mai flyttet mannen til Kina. Dette er noe vi planla for mange år siden, men pga. bøkene mine bestemte vi at jeg skulle bli igjen hjemme. Ingen drømmesituasjon, men han hadde allerede fått jobben og jeg hadde planene mine hjemme, da må man gjøre det beste ut av situasjonen. (Da han jobbet ett år i Liverpool pendlet jeg annenhver uke, så det er ikke helt nytt for meg…)

Aschehoug sin hagefest er noe alle snakker om, men som svært få får invitasjon til. Det vil være å lyge å si at ikke det var stort, selv om det også var litt rart!

I sommer/høst ble det klart at Aschehoug vil gi ut min andre bok, «lavFODMAP på reise». Igjen måtte jeg knipe meg i armen. 2 bøker på litt mer enn 1 år, er det mulig da? Høsten har derfor vært travel med bokskriving og reisevirksomhet. Vi har tatt bilder på Flesland Flyplass (for en reiseglad dame var det stas å få besøkskort og å få ta bilder både på taket, i avgangshallen og inne i et SAS-fly), på Kreta og i Berlin og Leipzig.

Det kommende året begynner med hjemturen fra Kina og noen dage i Oslo. Da skal jeg klargjøre boken sammen med redaktøren min og grafisk designer. Dette er noe av det mest spennende da det er her man endelig får sett hvordan boken kommer til å se ut. Inntil nå har jeg kun sittet med et word-dokument og bildene hver for seg.

Jeg skal fortsette å holde foredragene mine på HUS og jeg har også blitt forespurt om å holde andre foredrag, bl.a. for grundere. Jeg er ikke komfortabel med å holde foredrag enda, men det å kunne inspirere og berøre (man skjønner man har gjort noe når folk begynner å gråte enten når de leser boken min, bloggen min eller når jeg snakker med dem)  gir meg så mye at jeg trosser angsten og hopper i det.

I februar blir det mest sansynlig ny tur til Oslo og første uken i mars braker det løs med lanseringsfest i Oslo først, og Bergen uken etter. Lanseringsfesten i Oslo kommer til å bli holdt hos Aschehoug og jeg gleder meg spesielt mye til dette. Gamle, ærverdige lokaler med lysekroner er liksom litt meg! Invitasjon kommer!

Planene for resten av året er at jeg kommer til å ta ukene og månedene som de kommer. Jeg har ingen garantier for at kroppen og helsen holder seg stabil, men dukker det opp noe spennende, enten det gjelder reiser, foredrag, kurs… hopper jeg nok på. Så lenge jeg kan planlegge i god tid slik at jeg hele tiden har hviledager mellom slagene, klarer jeg nok å holde hodet over vannet.

Da gjenstår det bare, nok en gang, å si: Takk for det gamle og godt nyttår! Takk til alle dere som har kjøpt boken min, som har heiet på meg, kommentert og støttet i litt tyngre perioder. Takk for at dere kommer på treffene mine og for at dere engasjerer dere, det liker jeg! Jeg ønsker hver og en av dere det aller beste for det kommende året. Husk at det er lov å kose seg selv om man har vondt i magen!

 

Lagre