De to siste ukene har vært et mareritt magemessig. Stort sett har jeg vært veldig bra etter at jeg begynte på lav FODMAP-dietten. De gangene det har gått galt har det vært «kontrollert» med en utskjeielse eller to, så jeg har hele tiden følt at jeg har hatt kontroll. For meg har det vært noe av det beste med dietten.

Jeg er litt usikker på når det startet, men jeg tror det var da vi var i Oslo. Da var jeg mye dårlig i magen i tillegg til at jeg hadde et eviglangt migreneanfall nesten hele helgen. Uken etter hadde jeg diare on off og så dro jeg til Finland. Jeg trodde jeg hadde begynt å få kontrollen igjen da, men dagene i Finland har vært helt forferdelige. Og selvfølgelig var siste dagen og reisedagen, som er i dag, den verste. I natt har jeg hatt så vondt i magen at jeg har sittet sammenkrøpet på gulvet stort sett hele natten. Jeg vurderte sterkt å utsette hjemreisen, samtidig vil jeg bare hjem når jeg er så syk. Å ta buss, tog i to timer, og to fly er ikke akkurat det som står høyest på ønskelisten og jeg må innrømme at jeg innemellom hadde skikkelig angst i dag. Den følelsen når man entrer flybussen og plutselig oppdager at den doen man trodde var der, ikke er der… Jeg var på vei av bussen flere ganger, men klarte å bli i 45 minutter og det er jeg jammen meg ekstremt stolt over!

Idiotmage

Speaking of angst… Jeg tror ikke folk som ikke har idiotmage skjønner hvor hemmende det av og til kan være. Den følelsen når man er på vei ut døren eller på vei inn på et fly og magen bare ikke vil. Usikkerheten over om det kommer til å gå over eller ikke, om man klarer å holde seg eller om smertene tar fullstendig overhånd. Blandingen av å være fullstendig oppgitt, frustrert, lei, sint, maktesløs og angstfyllt får jeg ikke så ofte lenger, men jeg hadde den i dag. Da vil man egentlig bare sette seg ned å gråte….

Mannen sier at det virker som om jeg er like syk nå som jeg var da jeg reiste hjem fra Kina i desember. Og det stemmer nok. Det er veldig likt. Sinnsyke magesmerter, ikke voldsomt mye diare, men mye dogåing, mye slim og gørr (beklager fremstillingen her, men jeg kan ikke forklare det på en annen måte… ). Det er helt tydelig at det er noe som irriterer magen min, men akkurat nå vet jeg ikke hva og det går meg virkelig helt på nervene.

Hva har jeg spist?

Man begynner med å tenke over hva man har spist de siste ukene, hva som har vært annerledes, men det verste er at jeg begynner å tvile på den «sikre» maten min. Jeg har f.eks. alltid med meg Schar sine salte kringler. Disse har reddet meg fra «lavt blodsukker sinnsyk i gjerningsøyeblikket» mange ganger. Hva om jeg plutselig har begynt å reagere på de? Eller potetgull? Eller egg? Destruktive tanker, jeg vet, men i kampens hete kommer de mørke tankene frem.

Det er en matvare jeg ikke har spist noe særlig av før, men som jeg begynte å spise da jeg var i Oslo: Riskaker. Dette har jeg også spist litt av i Finland, og i går spiste jeg tre, to til frokost og en til kvelds. Når jeg leser på pakken ser jeg at det er «riskaker laget av fullkornsris». Jeg tåler dårlig fullkorn, fiber og grovt mel i tillegg til maismel (jeg har mye av de samme reaksjonene nå som da jeg spiste mye maismel, før jeg skjønte at det var det jeg ikke tålte), men føler liksom at de riskakene bare er luft og har ikke tenkt over at de er laget av fullkornsris (nå ble jeg litt usikker på om det var «fullkornsris», men en grovere ristype er det ihvertfall). En ting er sikkert: Jeg skal ikke spise riskaker på en stund nå!

Planen er at jeg skal til Tromsø for å besøke sønnen på fredag, men jeg er litt usikker på om jeg kommer meg dit nå. Ååååh, av og til blir jeg bare så utrolig lei av den magen min! Noen som kjenner seg igjen forresten?

TIPS når du har angst:

Lett håndarbeid fungerer veldig bra! Jeg har funnet ut at jeg klarer å hekle litt med de håpløse armene mine, så nå hekler jeg grytekluter til hele slekten. Også på flybussen i dag… 🙂