lavFODMAP, treff og inspirasjonlavFODMAP, treff og inspirasjon

For nesten ett år siden var jeg i Trondheim og som vanlig hadde jeg lavFODMAP-treff. Disse treffene skal, og er, lavterskeltilbud. Dvs. at vi avtaler et sted å møtes (ofte på hotellet jeg bor) og så sitter vi og snakker. Noen ganger har jeg med noe lavFODMAP-digg, mens andre ganger har vi gått ut og spist. Erfaringen min er at det blir kjekkere å ta det på et hotell der vi ofte kan finne et rolig sted.

Mange tror kanskje at vi bare snakker om sykdom og elendighet på disse treffene. Det vil være å lyge å si at vi det ikke blir litt sykdomsprat til å begynne med. Etterhvert snakker vi også om mye mer, bl.a. om mestringsstrategier, hvodan vi forholder oss til familie og venner og ofte går praten over til hobbyer og interesser.

Galgenhumoren sitter løst og vi ler derfor veldig mye. Fordi det å snakke om IBS er ganske intimt opplever mange at man fort blir glad i hverandre og jeg vet at flere gode vennskap har oppstått i kjølvannet av slike treff. Selv har jeg fått mange nye venner og til og med noen som er blitt mer enn «bekjentskap» – vi er blitt skikkelig gode venninner som jeg er blitt enormt glad i.

På treffet i Trondheim traff jeg Merete. Etter treffet spurte Merete om hun kunne få snakke litt med meg ang. det å blogge. Jeg er ikke god på det tekniske, så akkurat der fikk hun ikke hjelp av meg, men jeg oppfordret henne til å starte en blogg om hun likte å skrive. Samtidig advarte jeg henne mot at det er svært få bloggere som «blir oppdaget», men at det å blogge altså kan være kjekt om man liker å uttrykke seg skriftlig. Selv har jeg hatt flere blogger og lavFODMAP-bloggen er den siste bloggen jeg startet. De andre bloggene, en blogg om da jeg reiste tilbake til Korea, landet jeg ble adoptert fra og reisebloggen, ble stort sett lest av venner og familie. Disse bloggene er nå temmelig inaktive siden jeg har samlet det jeg skriver på denne bloggen (adopsjonsbloggen var nok en forløper til denne bloggen, så ta gjerne en titt i innleggene der om du liker det jeg skriver her!) Det å plutselig få mange ukjente lesere var derfor nytt for meg, men absolutt veldig givende og kjekt.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen:

Det å få lov til å være med på å gjøre en forskjell, enten via bloggen, lavFODMAP-treff, foredrag og/eller bøkene mine, føles utrolig givende og godt!

Merete skrev et gjesteinnlegg på bloggen min og startet sin egen blogg. Hun deler her sine erfaringer med IBS, men hun skriver også mye om trening (hehe, ikke helt min greie… 🙂 ). For noen dager siden ble hun intervjuet, om bloggen sin, i Adresseavisen. Selv om Merete har gjort dette helt selv, merket jeg at jeg ble litt stolt over å ha vært den som pushet henne til å starte bloggen! Så takk, Merete, for at jeg fikk lov til å være din inspirasjonskilde!

 

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre