Folk som ikke har mageproblemer vil antageligvis ikke forstå hva jeg skal skrive nå, men jeg er 100% sikker på at alle dere som sliter med magen, slik som meg, vil skjønne hvor flink jeg har vært i dag!

Tannlegeskrekk

 

Jeg har tannlegeskrekk. Veldig… Så ille at jeg kan sitte å gråte mine modige tårer i tannlegestolen. Dette er ikke noe jeg ser stolt av, tvert i mot, men det er bare sånn det er. Fordi sykdommen min (Ehlers-Danlos Syndrom) også går ut over tennene har jeg hatt ekstremt mye problemer med «hull», rotfyllinger som det har gått betennelser i, kroner, operasjoner osv…. Man skulle kanskje tro at alt dette hadde herdet meg, men neida, angsten blir bare verre og verre, dessverre.

En dustete mage gjør ikke angsten mindre akkurat. Jeg er jo alltid redd for at jeg må på do under tannlegeseansene, som ofte kan ta litt tid. I tillegg får jeg migrene bare noen rister litt på hodet mitt, så tannlegebesøk utsetter jeg om jeg kan.

Nå har jeg gått med en midlertidig fylling i en tann siden november, så nå fant jeg ut at jeg bare måtte ringe til tannlegen for å få gjort noe med tannen. Ja, jeg har tannlegeskrekk, men jeg har enda mer skrekk for å få vondt i tennene. Det er i grunnen bra, for da kommer jeg meg til tannlegen selv om jeg ikke vil.

I dag var dagen. Typisk nok har jeg hatt mye magetrøbbel siden jeg kom hjem fra Touolouse (det begynte vel egentlig noen dager før jeg dro derfra). Jeg har ikke klart å analysere HVORFOR, men har heller ikke brukt voldsomt mye energi på det siden jeg er redd for å bli for opptatt av årsak -> virkning. Innimellom tror jeg man bare må finne seg i at magen ikke vil spille på lag!

Hva er det verste som kan skje?

I hele går hadde jeg diare og mageknip og jeg var ganske dårlig i morges. Tanken på å avlyse tannlegetimen slo meg, ikke bare en gang, men mange ganger. Spesielt etter dobesøk tenkte jeg at jeg ikke kunne gå til tannlegen med en slik mage. 1 time før tannlegetimen bestemte jeg meg: «Gå til timen, så får det briste eller bære! Det verste som kan skje er at jeg må på do, og de har jo do der, selv om det er ubehagelig å gå sånn på do på offentlige steder.»

Jeg tok en halv Pepto Bismol (litt usikker på hva det egentlig er, men jeg har kjøpt det i England og synes de virker bra mot diare fordi de ikke stopper til hele systemet slik som Imodium gjør, i tillegg til at jeg synes de tar litt av smertene. Dessverre inneholder de litt kunstig søtning, men de vriker bra som akutt behandling der og da…) og gikk. Magen romlet og hylte som om det var full krig der nede, men jeg fikk tatt sjekken jeg skulle og skal tilbake for å fikse kronen på lørdag. Må si jeg var ganske stolt over at jeg trosset dustemagen og gikk! Hurra for meg!