Jeg vet at det er mange som sikkert blir både provoserte og sinte når de leser overskriften min: Hvor mye sitter i hodet? Spesielt fordi veldig mange har blitt fortalt at IBS er psykisk pga. manglende kliniske funn. Jeg er den første til å si at IBS absolutt er reelt, men jeg tror det er galt å si at ingenting er psykisk siden det som skjer i hodet ofte henger sammen med magen.

Gjeninnføring

 

For noen måneder siden, en av de første gangene jeg var i kontakt med Synne Otteraaen Ystad, klinisk ernæringsfysiolog på Haukeland Sykehus som også jobber med lavFODMAP på nasjonalt kompetansesenter for funksjonelle tarmlidelser, fortalte hun meg noe interessant:

Vi har god erfaring med barn og lavFODMAP. Mange barn kan gjeninnføre nesten alle FODMAP etter eliminasjonen.

I dag leste jeg også om en som har gått på eliminasjon i 7 uker og som deretter gjeninnførte samtidig som hun gikk til psykolog. Hun har klart å gjeninnføre veldig mye!

Det er da jeg virkelig begynner å lure (og kanskje nesten tvile på mine egne reaksjoner). Kan det hende mange av oss hadde hatt god nytte av å gå til psykolog, kanskje mer enn en ernæringsfysiolog, spesielt ved gjeninnføringen? Hvor mye av høy FODMAP-reaksjonene er en «samkjøring mellom hodet og magen» og hvor mye sitter i underbevisstheten? Kan lav vs. høy FODMAP gjør oss så «fiksert» at psyken ødelegger for gjeninnføringen?

Hvor mye sitter i hodet?

 

Nei, jeg mener ikke at alle reaksjonene skyldes psyken, men jeg lurer på om NOE kan sitte mellom ørene? Det er jo rart at barn klarer å gjeninnføre nesten alt! (En annen årsak til dette kan muligens også være at barn har et «finere» tarmsystem som er lettere å «reparere», ev. kan det være en blanding.)

Jeg vet jo selv hvor dårlig jeg blir av enkelte matvarer og vet hvor frisk jeg er om jeg holder en streng lavFODMAP-diett. Samtidig synes jeg det er viktig å ta en slik diskusjon med seg selv innimellom og holde noen dører åpne for at ting kan være anderledes enn man tror. Likevel klarer jeg ikke helt å forstå at f.eks. løk eller hvitløk noensinne skal kunne inngå i mitt daglige kosthold, så jeg er nok litt «lost case» her fortsatt!

Noen andre som har tanker omkring dette?

NB! Neste gang jeg skal holde foredrag på HUS, 10. juni, skal jeg spørre Synne litt mer om dette med barn og lavFODMAP.