Viktigheten av gjeninnføring

I denne bloggposten skriver Monash om viktigheten av gjeninnføring. Kort oppsummert er det viktig at man gjeninnfører fordi man nå begynner å forske på virkningen av å følge lavFODMAP-dietten over lengre perioder. Et forskerteam fra King’s College i London og fra Monash har funnet ut at dem som følger lavFODMAP-dietten over tid etterhvert vil få en snevrere bakterieflora i tarmen. Spesielt oligosakkarider (fruktaner og GOS – som igjen vil si FODMAP som finnes i hvetemel, hvitløk og andre grønnsaker og belgfrukter) er viktig for å opprettholde en god bakterieflora.

Hvor begynner man?

Monash anbefaler derfor på det sterkeste å ikke være redd for å gjeninnføre og de anbefaler at man kan begynne med hermetiserte belgfrukter. (Antageligvis fordi disse ligger i vann. FODMAP er vannløselig dvs. at en del av FODMAPene vil sive ut i vannet. Skyller man bønnene, linsene eller kikertene godt, så vil enda flere av FODMAPene forsvinne.) Selv tenker jeg at det også kan være lurt å spise litt brød siden inntil en skive hvetebrød faktisk er lavFODMAP. Jeg tror mange er mer redd for hvete enn det de trenger å være, mye pga. «glutenfrykten» som går som en farsott.

Min erfaring

Min erfaring med gjeninnføring er også at, etter en lang periode uten FODMAP, så trenger magen å venne seg til FODMAP igjen. I begynnelsen tålte jeg f.eks. dårlig havre, men jeg prøve å spise litt likevel. Nå tåler jeg havre mye bedre så lenge jeg ikke spiser veldig mye og ren havre, men blander det med andre melsorter. Samme erfaring hadde jeg med surdeigsbrødet. Det tålte jeg dårlig i begynnelsen, nå tåler jeg mer og mer.

Jeg tenker derfor at det er lurt å ikke tro at man reagerer på en matvare bare fordi man reagerer en gang eller to, men at man bør «pushe» seg litt og tåle litt ubehag før man konkluderer. Jeg tror også, som Monash også sier, at det er lurt å teste ut igjen etter en stund. Selv om man reagerer på en matvare nå, kan det faktisk hende man kan tåle litt senere.

Gjeninnføring ER vanskelig

Når dette er sagt merker jeg at jeg er litt ambvivalent til dette med at Monash anbefaler gjeninnføring. Selv merker jeg at jeg går over til et strikt lavFODMAP-kosthold før jeg skal noe, f.eks. før jeg skal ut å reise. Det samme gjelder når jeg er ute og reiser. Det er jo da jeg IKKE vil ha mageproblemer og sannheten er at jeg da også stort sett klarer å holde magen i sjakk.

Jeg vet også om mange som prøver og prøver å gjeninnføre, men som nesten ikke klarer å gjeninnføre noe. Da har man valget mellom å følge lavFODMAP og ha en god hverdag, eller ikke følge dietten og sitte på do. Jeg tror de færreste ville valgt siste alternativ.

Må man gå til klinisk ernæringsfysiolog?

Monash anbefaler også på det sterkeste, både i dette innlegget og i andre innlegg, å følge dietten ved hjelp av en ernæringsfysiolog. Jeg har selv ikke vært hos noe ernæringsfysiolog, men jeg har hørt om mange som har vært, og veldig få har fått hjelp. De aller fleste har fått med seg en utskrift med «ja- og nei-mat» og fått beskjed om å teste det ut selv. Da kan de like gjerne printe ut materiellet fra nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- og tarmsykdommer sin hjemmeside og teste ut selv.