Er vi ikke venner på Facebook lenger? Oooops…

da kan jeg med en gang si at det neppe er en tilfeldighet, men grunnen er nok noe helt annet enn du tror.

For noen år siden ble jeg ganske plutselig veldig syk og livet mitt ble forandre drastisk i løpet av få år. Jeg gikk fra å være 300% aktiv til å stort sett ligge på sofaen, ha smerter og synes synd på meg selv. (Innimellom kom jeg meg ut på reise, men jeg var mye syk også der.) Jeg er usikker på hva som var verst, de fysiske smertene, eller det faktum at jeg var på god vei inn i en depresjon. Sistnevnte gjorde at jeg fant ut at jeg var nødt til å skjerme meg litt: Jeg slettet derfor 500 «venner» – dvs. folk jeg hadde gått i klasse med på barneskolen og videregående, men som jeg aldri, hverken før eller etter Facebook, kom til å ha kontakt med, gamle «kolleger» som jeg egentlig ikke kjente (som selvstendig næringsdrivende får du mange slike), klassevenninner (til og med gamle kjærester… 🙂 ) til mannen min osv… osv… Jeg spurte meg selv:

Når hadde jeg sist kontakt med dette mennesket, kommer vi noen gang til å gjenoppta kontakten, er dette et menneske som bryr seg om meg eller som jeg kunne tenke meg å ha kontakt med?

Så slettet jeg med hard hånd. Å se andres, spesielt folk jeg egentlig ikke kjente, perfekthet, jobb, lykke og liv gjorde meg til et lite monster av misunnelse og sjalusi – det fikk frem i meg ekstremt lite sjarmerende egenskaper. I tillegg brukte jeg Facebook mye for å ha kontakt med omverdenen* og jeg ville ikke at en haug med ukjente skulle få vite mer om meg enn nødvendig.

Noen ganger er det viktig å ta slike steg, beskytte seg selv. Innse at man trenger litt ro og velge hvilke mennesker man ønsker å omgås, enten det er på sosiale medier eller det virkelige liv. Det er dog ikke slik at man er uvenner bare fordi man ikke er venner på Facebook, håper jeg. Det var ihvertfall ikke min intensjon da jeg halverte vennelisten min og jeg håper du som den gangen ble slettet skjønner dette.

Det siste året har jeg hatt en åpen Facebook-profil og jeg legger til stort sett alle som spør meg om å være venner.  Mange føler de kjenner meg, enten via media, bloggen eller bøkene og det gir meg veldig mye å kunne hjelpe andre, være med på å gjøre en forskjell. I tillegg har jeg fått en del fantastisk gode venner både gjennom Facebook og blogggen. For noen år siden holdt jeg så vidt hodet over vannet, nå har JEG overskudd til å være en støtteperson og en venn, så hvorfor ikke?

  • Det er lett å le litt av alle disse som lever livene sine på Facebook, ikke sant? Sannheten er at Facebook, blogg og andre sosiale medier er eneste kontakten med omverdenen en del syke mennesker har. For mange er det redningen fra å bli totalt isolert. Husk på det neste gang du ler av disse som «lever livene sine på Facebook»!