Har du spørsmål om lavFODMAP-dietten?

spørsmål om lavFODMAP-dietten

Er du en av dem som noen ganger skulle ønske du kunne stille spørsmål om lavFODMAP-dietten til en fagperson – en klinisk ernæringsfysiolog? Da bør du fortsette å lese dette innlegget!

De av dere som følger meg på Instagram har kanskje fått med seg at jeg har hatt besøk av klinisk ernæringsfysiolog Mari Eskerud.

Les mer om klinisk ernæringsfysiolog her

Jeg ble kjent med Mari for noen år siden. Hun jobbet da ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og hospiterte på IBS-skolen ved Haukeland universitetssykehus, der jeg holder faste foredrag som pasient. Siden den gangen har vi holdt kontakten og hun har vært en av de jeg har spurt om råd hvis det er noe jeg har lurt på med hensyn til lavFODMAP-dietten.

Hvorfor var Mari på besøk hos meg?

Fordi vi jobber med et veldig spennende prosjekt. Til dette prosjektet trenger vi å få vite litt mer om hva du som pasient lurer på med hensyn til IBS og/eller lavFODMAP-dietten. Hva synes du er vanskelig? Hvilke spørsmål ville du spurt en klinisk ernæringsfysiolog om da du startet på dietten? Hva vil du, som er litt mer erfaren med lavFODMAP, spørre om nå? Er det noe du absolutt ikke skjønner?

Spørsmål om lavFODMAP-dietten

Nå har du muligheten til å kunne stille spørsmål om lavFODMAP-dietten til en klinisk ernæringsfysiolog. En som både kan og har jobbet med lavFODMAP-dietten! Du får ikke svarene her og nå, men kanskje akkurat ditt spørsmål blir tatt med i prosjektet vårt (anonymt selvfølgelig)? Du kan sende spørsmålet på mail: cecilie@lavfodmap.no eller i en privat melding på Facebook, enten direkte til meg, eller via Facebooksiden til lavFODMAP. Du kan selvfølgelig også spørre her i bloggen eller på Facebooksiden til lavFODMAP eller på Instagram. Merk alle spørsmål med: Spørsmål til Mari.

Som du sikkert skjønner, så kommer det til å skje mye spennende fremover. Som vanlig er jeg litt hemmelighetsfull. Jeg er likevel ganske sikker på at dette prosjektet er noe mange kommer til å få glede av!

 

Forskjellen på klinisk ernæringsfysiolog, ernæringsfysiolog, ernæringsveileder, master i ernæring

Forskjellen på klinisk ernæringsfysiolog, ernæringsfysiolog, ernæringsveileder, master i ernæring

Hva er forskjellen på klinisk ernæringsfysiolog, ernæringsfysiolog, ernæringsveileder, master i ernæring?

Det er vanskelig å orientere seg når det er så mange yrkesgrupper som har «ernæring» som fagfelt. Ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage- og tarmsykdommer  anbefales det at man går til en klinisk ernæringsfysiolog (kef) om man først velger å få hjelp til å følge lavFODMAP-dietten. Monash University anbefaler også at pasienter går til en kef (eller registered dietitians, som de kalle det der).

Informasjonen her er hentet fra bl.a. fagforeningenes egne hjemmesider, lovdata og læringsinstitusjoner som underviser i de respektive fagene. Kildehenvisninger følger.

Kliniske ernæringsfysiologer (kef):

Fra Kliniske Ernæringsfysiologers Forening (KEFF): tittelen klinisk ernæringsfysiolog er en beskyttet, statsautorisert yrkestittel som man kan søke om å få gjennom Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) på bakgrunn av godkjent utdannelse for en slik tittel.

Kriterier for autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog (kef) er per dato 5-årig masterstudium i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo (UiO) eller Bergen (UiB).

om beskyttet tittel fra KEFF.no: Beskyttelsen innebærer at det ikke er tillatt å bruke tittelen «klinisk ernæringsfysiolog» uten å være autorisert klinisk ernæringsfysiolog. Annet personell må i henhold til helsepersonelloven § 74 heller ikke benytte titler eller yrkesbetegnelser som er egnet til å gi inntrykk av at vedkommende tilhører en autorisert helsepersonellgruppe og/eller har en beskyttet tittel.

Det er kun klinisk ernæringsfysiologer som er autorisert helsepersonell. Kef-tittelen tilsvarer «Registered dietitian». Disse forholder seg til helsepersonelloven.

Bachelor/master i ernæring

er universitetsgrader. Fra Høyskolen i Oslo og Akershus sine hjemmesider:

Du lærer å forstå hva som påvirker folks kosthold og ernæringssituasjon i nasjonalt og globalt perspektiv.

Disse jobber med ernæring, men er ikke autorisert helsepersonell.

Ernæringsfysiolog

er en beskyttet tittel for dem som gikk ut med en cand. mag grad fra UiO før man gikk over til det internasjonale systemet med bachelor og mastergrader i 2005. Denne utdannelsen finnes ikke lenger og tittelen ernæringsfysiolog kommer etterhvet til å forsvinne. Disse er heller ikke autorisert helsepersonell. Det er altså veldig få som rettmessig kan kalle seg for ernæringsfysiolog. (Ikke bare fordi det er direkte feil mht. den beskyttede tittelen ernæringsfysiolog, men også pga dette: Annet personell må i henhold til helsepersonelloven § 74 heller ikke benytte titler eller yrkesbetegnelser som er egnet til å gi inntrykk av at vedkommende tilhører en autorisert helsepersonellgruppe og/eller har en beskyttet tittel.)

Ernæringsveileder

er en ”tittel” som blir brukt av mange behandlere innen ernæring. Hva det innebærer er vanskelig å si, men de kan ha alt fra et helgekurs til årsstudie i ernæring. Hvem som helst kan kalle seg ernæringsveileder/ernæringsterapeut/kostholdsveileder.

Hva er forskjellen på klinisk ernæringsfysiolog og resten da?

Henger du fortsatt med?

Det er ikke så lett å forstå. Selv jeg som har lett etter kilder, mer informasjon og virkelig har prøvd å forstå dette, synes det er vanskelig. Samtidig kan det ganske enkelt å oppsummeres slik:

Det er bare klinisk ernæringsfysiologer som er autorisert helsepersonell. Det er likevel mange som ikke er klinisk ernæringsfysiologer og som tilbyr privat veiledning. Siden disse ikke er autorisert helsepersonell må de forholde seg  til Lov om alternativ behandling av sykdom og ikke Lov om helsepersonell, helsepersonellloven. Det vil si at du som pasient har et svakere rettsvern om du for eksempel skulle bli feilbehandlet av en som ikke er klinisk ernæringsfysiolog.

 

 

Er det så nøye da?

Er det så nøye å vite forskjellen på klinisk ernæringsfysiolog og alt det andre vi ikke husker hva heter? Jeg vet ikke hvorfor enkelte tenker at det ikke er så nøye. Er det  fordi ernæring er et ganske nytt (og populært) fagfelt? Ville vi sagt det samme om en som hadde en master i psykologi, som kalte seg for psykolog og som jobbet klinisk med pasienter? Eller grunnfag i medisin, som jobbet som lege? Eller en rørlegger uten mesterbrev?

I utgangspunktet er jeg ikke så opptatt av titler og grader. Som pasient er jeg mest opptatt av at jeg ikke blir lurt ved at noen bruker en tittel de ikke innehar for å få meg til å tro at de har kunnskap de ikke har. I tillegg synes jeg dette med rettsvern er viktig.

Forskjellen på klinisk ernæringsfysiolog og alle andre som kaller seg noe med ernæring er i praksis ikke så viktig. Uansett hva disse behandlerne kaller seg, hvilken utdanning de har, hva som egentlig defineres som «syk», hvor de jobber, hva de har lært osv…  Det  er vi som pasienter som er taperne om vi blir feilbehandlet av en som ikke er autorisert helsepersonell som jobber i det private fordi rettsvernet vårt da er svakere. DET synes jeg er vikig at du som pasienter vet hvis du velger å gå til en behandler for å få hjelp med IBS og lavFODMAP-dietten.

NB! Dette med rettsvernet kan være litt vanskelig å forstå fordi det i alternativloven er noen unntak vedrørende behandling av syke mennesker (se under). Generelt sett er det likevel alternativloven som blir gjeldende for oss med IBS som oppsøker privat hjelp til å følge lavFODMAP-dietten.

 

 

I lov om alternativ behandling står dette og behandling av alvorlige sykdommer og lidelser
«Behandling av andre alvorlige sykdommer og lidelser enn dem som omfattes av § 6, skal heller ikke utøves av andre enn helsepersonell.
Andre enn helsepersonell kan likevel utøve behandling som utelukkende har til hensikt å lindre eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller lidelsen eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom behandlingen skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege, og pasienten har samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første og andre ledd. Det samme gjelder for andre pasienter dersom helse- og omsorgstjenesten ikke har helbredende eller lindrende behandling å tilby pasienten. Samtykkebestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-4, 4-5, 4-7 og 4-81 gjelder tilsvarende så langt de passer.»

Kilder:

Utdanning.no, om klinisk ernæringsfysiolog

Klinisk Ernæringsfysiologers Forbund (KEFF)

Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (NFE)