Om ikk lenge er jeg snart ferdig med min første kokebok!

Nå er det ganske nøyaktig ett år siden jeg måtte reise hjem fra Kina tidligere enn planlagt: Magen streiket og jeg beholdt hverken vått eller tørt. Det er også nøyaktig ett år siden jeg satt på legekontoret og gråt mine modige tårer av fortvilelse over et liv med en kropp som overhodet ikke ville samarbeide. Å være 40 år og se for seg et liv på sofaen (eneste gleden må vel ha vært at vi akkurat hadde kjøpt ny sofa…) var ikke spesielt hyggelig.

Jeg hadde ikke drømt om at 2014 skulle bli året der jeg ville fortsette å reise på tross av IBS, migrene, EDS og div. andre skavanker, der jeg skulle starte en matblogg og der jeg skulle få kontrakt med selveste Aschehoug for å skrive min egen kokebok!

Både å skrive og å lage mat har vært noe jeg virkelig har likt, og som jeg også tror jeg er flink til. Å stå på kjøkkenet og eksperimentere er for meg meditasjon. Selv om jeg får vondt i både bein, armer, rygg og nakke gir det meg energi å lage mat. Å kunne skrive om det jeg kreerer på kjøkkenet er derfor en fantastisk mulighet. Spesielt givende blir det når jeg vet at det er mange som har glede både av oppskriftene mine, men også av å lese «dagboken min» her på bloggen. Selv om det ikke er noe trøst i at andre har det ille, er det på en måte godt å se at man ikke er alene, er det ikke?

I dag reiser jeg til Oslo for 3 dager. På disse dagene skal jeg gjøre siste «finishen» på kokeboken, planlegge 2015 og kose meg. Jeg skal bl.a. treffe en venninne av meg, Maria, som jeg aldri har truffet før. Vi ble kjent på et facebookforum for folk med IBS, gikk mer og mer over til privat chat og Skype og er nå blitt gode venninner. Jeg tør påstå hun er blitt en av mine beste venninner og det føles litt merkelig siden vi aldri har truffet hverandre før. Likevel, ingen forstår meg så godt som Maria!

Av og til må jeg knipe meg selv i armen når jeg tenker: «Er det virkelig MIN kokebok som skal publiseres av Aschehoug Forlag?» Innimellom tenker jeg at det er litt uvirkelig, en drøm, men det er det slettes ikke. Snart står jeg med min egen, blodferske kokebok i hendene og jeg kan ikke si hvor mye jeg gleder meg til det!

 

 

Lagre

Lagre