I morgen formiddag drar jeg hjem til Bergen etter tre uker på lavFODMAP i Kina. Jeg må innrømme at det er med veldig blandede følelser jeg reiser tilbake. På den ene siden synes jeg det er skikkelig, skikkelig kjipt at mannen skal være igjen og at jeg ikke skal tilbake før i september en gang. Joda, jeg kan reise tilbake før, men med den varmen som er her om sommeren tror jeg det er best for alle parter at jeg bli i Norge i juli og august.

Også litt lettet

På den andre siden er jeg utrolig lettet over at jeg skal hjem igjen. Jeg har riktignok ikke mistrivdes eller vært syk, slik som i Chongqing for 1,5 år siden, da jeg reiste hjem etter halve tiden fordi jeg var så syk, men å spise lavFODMAP i Kina er ikke lett. Selv med egen leilighet er det vanskelig å få tak i råvarene man trenger for å lage lavFODMAP-mat.

Glutefritt?

Det er mulig de har glutenfritt her, men å finne det er komplett umulig for en som ikke snakker mandarin. Selv på Walmart der mye er skrevet på engelsk fant jeg ikke noe. Jeg fant noen riskaker, men de var det noe krydder i, og antageligvis hvitøk/løkpulver…

På Carrefour hadde de mye importert mat, men ingenting glutenfritt der heller!

Risnudler har de vel, eller?

Jeg trodde det ville være undøvendig å ta med seg risnudler, men den gang ei. De har mange hyller med nudler i alle fasonger og smaker og de har noen nudler som ligner på risnudler, men…. de er laget av bønnemel! Etter litt konferering med mine kinesiske venner fant jeg en eneste type risnudler som jeg trodde skulle være «safe», men den gang ei – jeg ble skikkelig dårlig en gang jeg spiste de mens de andre gangene har jeg bare blitt uggen. Dvs. jeg tør å spise litt om jeg ikke skal noe etterpå.

Etter å ha oversatt innholdsfortegnelsen med en fiffig oversettelsesapp (Pleco, for dem som måtte være interessert) og snakket med en engelsk kamerat som snakker kinesisk, fant vi ut at de inneholder noe udefinert «stivelse». Det kan jo være høy FODMAP ja… Irriterende, for nudlene var kjempegode! Jeg har dog tatt med meg en del hjem. Tenker jeg skal teste de ut igjen hjemme, i ro og fred. Det hadde vært digg om det viser seg at jeg tåler de!

Laktosefri melk

Til min store glede fant jeg laktosefri melk her, men etter å ha blitt dårlig litt for mange ganger etter å ha drukket den melken, skjønte jeg at den var laktoseredusert (som det sto på kartongen, men som min kinesiske venn mente betød 100% laktosefri). Frokosten og lunsjen min har derfor bestått av vafler laget på egg, vann, havremel og glutenfri melblanding (de to sistnevnte medbragt fra Norge, sammen med vaffeljern). Vaflene har allerede reddet mange dager her (ev. reddet mannen fra hysteriske øyeblikk…). De dagene vi fartet rundt for å ordne visumet ble reddet av vafler i vesken!

Sukker

Rent sukker, man skulle jo tro DET skulle være greit? Dessverre tror jeg ikke det er rent og jeg mistenker at de hadde tilsatt noe kunstig søtning. Både fordi det smakte veldig kunstig, men også fordi jeg ble kjempedårlig etter å ha spist det to ganger.

Kineserne har ikke begreper om allergi og på meg virker det litt som om «det de ikke ser, kan ikke gjøre skade». Å be om f.eks. løk/hvitløksfritt på restaurant har jeg ikke en gang orket å gjøre og «gluten» tror jeg heller ikke de vet hva er.

Konklusjonen for lavFODMAP i Kina

Konklusjonen? At jeg skal ta med meg enda mer mat hjemmenfra neste gang. Denne gangen hadde jeg med meg glutenfritt mel, havremel, vaffeljern (for å alge glutenfrie frokostvafler), noen pakker med serranoskinke, en del «Dronning kokesjokolade» og noen kartonger med laktosefri matfløte og kremfløte (de er ultrapasteurisert, så de kan oppbevares i romtemperatur før de er åpnet.)

Neste gang skal jeg ta med meg sukker, speltmel og surdeigsstarteren min i tillegg. Da har vi forhåpentligvis fått oss en komfyr slik at jeg kan bake surdeigsbrød av spelt!

Det blir altså trist å reise fra mannen i morgen, men jeg gleder meg også til å komme hjem til god og litt mer variert lavFODMAP-mat! (Og er du tilfeldigvis en bekjent av meg og bor i Bergen, så trenger jeg selskap i sommer…. )

 

Lagre

Cecilie Hauge Ågotnes

Cecilie Hauge Ågotnes

Grunder, skribent og forfatter

Siden jeg alltid har likt å skrive og å lage mat ble det naturlig for meg å starte denne bloggen for å fortelle min IBS-historie. Her deler jeg hverdagen med irritabel tarm og alt som følger med, hvordan jeg har praktisert lavFODMAP-dietten og hvordan det er å leve med kronisk sykdom.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Lignende innlegg

Nuddelsuppe lavFODMAP Kina
Land og steder

Hvitløken og meg

Den siste uken har jeg eksperimentert litt i matveien. Jeg har holdt meg helt unna laktose og polyoler. Det vet jeg at jeg reagerer veldig på, ikke "bare" med luft, men med noe som kan minne om tarmskylling (nei, jeg har aldri prøvd det, men man kan jo tenke seg...

Les mer...