Det er sommer, det er sol (noen steder…) og Aftenposten trenger klikk.

Igjen har de sluppet til en lege som er ekspert på allergier, og igjen forklares en FODMAP-reaksjon som «litt vondt i magen», av en allergolog.

Før jeg fortsetter dette innlegget må jeg presisere at jeg har et ambivalent forhold til denne saken. Jeg har stor respekt for helsepersonell og fagpersoner. Jeg sitter som brukerrepresentant i Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage- og tarmsykdommer (NKFM) ved Haukeland universitetssykehus sin referansegruppe og jeg holder også foredrag ved NKFM sin IBS-skole. Jeg har skrevet lavFODMAP-bok sammen med Mari Eskerud, som er klinisk er næringsfysiolog. Og jeg er over gjennomsnittet opptatt av forskningsbasert informasjon.

Mye tull og fanteri

På feltet «mage-tarm» finnes det ufattelig mye svadainformasjon, kurer og «allergitester» som er svindyre og som overhodet ikke bunner i forskning. Dessverre er det både leger og helsepersonell som legitimerer dette, noe jeg synes er ekstremt problematisk.

Leger må ta et oppgjør med egen yrkesgruppe før de kjefter og smeller på influensere

I tillegg er det også skremmende å se hvor mange som selvdiagnostiserer seg selv med alle mulige rare allergier. Og ikke minst, influensere som predikerer merkelige kosthold og dietter som ikke har rot i forskning. Når man leser kommentarfeltene etter at lignende kronikker har vært publisert, skjønner man hvorfor det er viktig at leger avkrefter alt fjaset.

Jeg er altså enig med mye av det allergologen skriver, likevel er jeg også litt oppgitt.

For…

De fleste som trenger tilpasset mat er ikke allergikere

Jeg ønsker ikke å være en «bedreviter» og si at fagpersoner overhodet ikke har peiling. For jeg tror virkelig denne allergologen har peiling på matvareallergi og jeg er, som sagt, enig med mye av det hun har skrevet.

Mitt problem med denne artikkelen er at hun setter et veldig skarpt skille mellom dem som har en reell matvareallergi, som er hennes fagfelt, og dem som trenger tilpasset mat av andre årsaker. Det kan også synes som om hun bagatelliserer plagene til dem som ikke har en reell allergi og alle blir satt i samme bås. Enten det er el-overfølsomhet, glutenintoleranse, laktoseintoleranse eller IBS. Hun nevner riktignok at funksjonelle mage- og tarmplager ikke er en allergi og skal behandles deretter. Mens hun i neste avsnitt forteller at hun selv får litt luft i magen av å spise nystekte hveteboller…. Hun skriver også om fruktaner, for i neste avsnitt skrive at det er sunt å ikke spise for mye hvetemel, men at man for all del ikke må unngå rug og bygg. Rart, med tanke på at bygg og rug inneholder mer FODMAP enn hvete….

I tillegg skriver allergologen dette

Både glutenfri-, laktosefri- og andre fri-for-dietter er kostbare, vanskelige og upraktiske. Derfor er det beste vi kan gjøre for samfunnet vårt og for den enkelte å etterstrebe normalkost for de aller fleste. Ernæringsmessig riktig også.

Jeg er fullt klar over at det er forskjell på å ha en allergi og det å bli dårlig av enkelte matvarer. Men kosthold er da ikke så svart hvitt som at enten har du en allergi, eller så er det bare litt luft i magen og mageknip? Det finnes mange andre grunner enn matvareallergi for å holde seg unna visse matvarer. Hva med dem med diabetes? IBS (nei, IBS er ikke bare litt luft i magen og mageknip….)? Hjerte- karsykdommer? Fedme? Skal alle disse pasientgruppene spise «normal kost» bare fordi de ikke har en allergi?

Idioter med litt luft i magen

Man kan også spørre seg om hvem som egentlig har nytten av å lese en slik kronikk. Dem som virkelig hadde trengt å lese den (dessverre tror jeg man snakker for døve ører her), eller dem som endelig får bekreftet at alle som trenger tilpasset mat er noen idioter med litt luft i magen?

Det er fascinerende å se og oppleve hva «jeg trenger tilpasset mat» kan få frem i enkelte mennesker. Det kan synes som om det er ingenting som provoserer mer enn akkurat det. (Å si at man ikke liker er nesten bedre….) Man kan fornemme at blodtrykket stiger, at de står klar til å hisse seg opp og slå i bordet med med hvor få som egentlig har en allergi. Dette er selvfølgelig mennesker som ikke selv har problemer med magen og alt det fører med seg. Mennesker som elsker å belære andre om ting de overhodet ikke har peiling på. Og mennesker som helt sikkert nettopp har veivet med regnbueflagget for et mer mangfoldig og tolerant samfunn….

Disse menneskene deler denne, og lignende kronikker, med en slags skadefryd á la

Det er dette jeg alltid har sagt, dette er idioter med litt luft i magen.

Og på Twitter leste jeg denne kommentaren

Jeg synes hun kunne nevnt de negative sosiale konsekvensene det har for barn å ikke få lov til å spise som andre. Jeg har begynt å unngå invitere dem med særeste kostholdet. Gidder ikke prøve å lage mat til folk som styrer unødigvendig mye med dette.

Hvor er det blitt av toleransen og folkeskikken?

Jeg er redd at slike kronikker, mer enn å drive folkeopplysning, fører til mindre forståelse, mindre toleranse og dessverre, mindre folkeskikk, hos enkelte mennesker.

Slike kronikker gjør også hverdagen for veldig mange mennesker vanskeligere.

For hvor mye skal vi skamme oss for at vi kjøper glutenfritt i butikken, selv om vi ikke har cøliaki?

Hvor mange ganger skal vi si nei til å gå i besøk fordi vi ikke orker å bli gjenstand for folks oppmerksomhet? (Personlig vi jeg ikke være til bry og tar enten med meg egen mat eller lar være å spise. Likevel er det mange som synes det er helt greit å diskutere, kommenter og komme med «gode» råd.)

Hvor mange ganger skal man måtte fortelle at det ikke dreier seg om en promp eller to. Men til dels invalidiserende plager, selv for oss som ikke har en allergi?

Og ikke minst, hvor mange ganger skal man måtte forklare at lavFODMAP-dietten både er basert på forskning OG at den blir anbefalt av leger og klinisk ernæringsfysiologer for mennesker med IBS? Helst før blodpumpen til dem rundt begynner å sette i gang.