Jeg har lenge tenkt å prøve på gjeninnføring av hvete. Før jeg startet på lav FODMAP hadde jeg aldri mistanke om at hvete skulle være noen av de matvarene jeg reagerte dårlig på, men jeg kuttet det ut i eliminasjonsfasen for å være sikker.

Det skulle gå 2-3 måneder før jeg turde å teste ut hvete!

Denne testen  var ikke nøye planlagt. Det hele ble veldig tilfeldig fordi jeg var på butikken. Gikk forbi brødene og så plutselig nystekte baguetter som så så himla gode ut! Der og da bestemte jeg meg for at gjeninnføing skulle foretas innen en times tid. For anledningen kjøpte jeg smør fra Rørosmeieriet. Heller ikke det var planlagt, det bare lå der og vips, der lå det i handlevognen min, sammen med baguetten.

Tenk deg følelsen… Ikke spist brød på 2-3 måneder… Og så plutselig få servert nybakt baguette med verdens beste smør på. Oh-lykke! Jeg begynte med tre skiver…. Plutselig hadde jeg spist seks!

I det jeg spiste den siste skiven begynte treskeverket sin vanlige jobbing. Det gikk fra litt smårumling til full krig for så å gå tilbake til normalen. Jeg forventet kjempevondt i magen innen ganske kort tid, men ingenting skjedde… Om kvelden var jeg litt oppblåst i magen og hadde litt småknip, men mindre enn jeg normalt pleier å bli/ha om jeg har spist noe jeg ikke tåler!

Hvete og meg, gikk det bra da?

Jeg konkluderer derfor med at magen ikke er så glad i hvete, men at jeg ikke trenger å være redd for om jeg får i meg litt her og der. Hurra! Jeg tror likevel at jeg skal spise hvete/glutenfritt til vanlig, siden jeg er redd at hvete sammen med andre høy FODMAP varer kan lage en aldri så liten eksplosjon. I tillegg er jeg redd for at magen min tåler mer nå fordi jeg er relativt bra i magen, og at hvete over lang tid vil gjøre magen min verre igjen. Jeg vil likevel ikke være så «nazi» på hvetemel og kommer til å unne meg litt her og der.

Jeg har alltid tenkt at speltmel og fiber er verre for meg enn vanlig hvitt hvetemel, noe jeg nå er ganske så sikker på. Det samme gjelder forøvrig maismel. Dette viser hvor viktig det er å ikke gi seg om man ikke føler at dietten hjelper (maismel er lav FODMAP, men jeg reagerer på det) og å ikke være så redd for gjeninnføring.

Lagre