Da har jeg vært i Athen i 3 dager og dustekroppen har laget spetakkel fra jeg kom. Første dagen endte med et gedigent migreneanfall der jeg stort sett var inne, foruten en liten tur ut i regnværet (jammen godt at det ikke var sol i det minste!). Andre dagen våknet jeg også med migrene og da begynte magen å tulle seg i tillegg. Lysten til å dra på konferansen med t-bane og så undergrunnsbane var ikke veldig stor kan man si, men jeg bestemte meg for å gå etter å ha latt migrenemedisnen virke.

Jeg må vel si jeg er ganske stolt over at jeg ble på konferansen helt til klokken fire, på tross av at jeg tilbragte den første halvtimen på do!

Dagen i dag, 3. dagen har vært heller begrederlig. Migrenen hadde ikke sluppet taket i morges og magen var enda verre. Heldigvis gav migrenen seg, men til gjengjeld laget magen mer problemer enn den har laget på lenge. Heldigvis ikke diare, men sinnsyke magesmerter! Jeg fikk meg heldigvis en liten tur ut, men å komme seg til konferansen med undergrunn og t-bane var helt uaktuelt.

Når man sitter inne og nesten har skyldfølelse fordi man ikke har klart å presse seg litt ekstra begynner tankene å kverne: Tåler jeg ikke å reise lenger? Er det psykisk? Eller er det rett og slett det at jeg også hjemme har mye vondt i magen, men at jeg der ikke legger så mye merke til det? Er det psyken som gør at jeg føler meg enda verre på tur? Jeg tror dessverre psyken både gjør meg verre og gjør at jeg føler meg verre, en vond sirkel… Akkurat nå sverger jeg på at jeg aldri mer skal reise alene igjen, for å være syk langt hjemmenfra uten noen kjente, er ikke noe gøy. Likevel vet jeg at jeg blir bedre og at jeg kommer til å reise alene igjen, men nå sitter jeg bare og angrer på at jeg dro…

Mon tro om tankene er min verste fiende i dag?

NB! Når jeg kommer hjem lover jeg at det skal komme flere oppskrifter her. Hovedgrunnen til at det har vært litt stille på den fronten har vært noe så banalt som at fotoapparatet mitt har vært fullt med bilder fra konfirmasjonen vi var i for noen uker siden. Nå er kameraet tømt, bildene redigert og jeg er klar for å lage mye digg mat når jeg kommer hjem!

Cecilie Hauge Ågotnes

Cecilie Hauge Ågotnes

Grunder, skribent og forfatter

Siden jeg alltid har likt å skrive og å lage mat ble det naturlig for meg å starte denne bloggen for å fortelle min IBS-historie. Her deler jeg hverdagen med irritabel tarm og alt som følger med, hvordan jeg har praktisert lavFODMAP-dietten og hvordan det er å leve med kronisk sykdom.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Lignende innlegg

LavFODMAP på reise Leipzig
Land og steder

LavFODMAP på reise Leipzig

I forbindelse med skrivingen av boken lavFODMAP på reise, var jeg  og fotografen min i Tyskland for å gjøre research. Vi startet med noen dager i Berlin og tok deretter tog til Leipzig. Jeg hadde vært i Berlin, og for så vidt Tyskland, mange ganger før, men aldri i...

Les mer...