Noen ganger lurer jeg på hva jeg driver med… I dag har jeg altså bakt knekkebrød fordi jeg skal reise til Kiev i morgen. Reisen til Kiev tar ikke mindre enn 10 timer (vi skal innom Oslo og Istanbul før vi ankommer Kiev)!  Jeg er jo vant til å reise, men dette er en tur arrangert av andre, og da blir det plutselig mer «kjeksete» både med kroppen min, gruppetur og spesialmat.

Oppskriften på knekkebrødene på bildet

Les om den forrige gruppeturen jeg var med på. Da var jeg sikker på at det var den siste….

Nei, dette er ikke en helt vanlig gruppetur til Kiev, men en tur arrangert av det ukrainske handelskammeret. En fra firmaet mitt ble invitert. Siden jeg ikke er en hel person (hehe, siden jeg er mye syk….), bestemte vi oss for at jeg ikke kunne dra alene og at utvikleren min er den inviterte, mens jeg betaler for min egen tur. I utgangspunktet smart tenkt, siden jeg da ikke trenger å være med på alt programmet. Samtidig er det mye av programmet som er viktig. Og jeg lurer på om jeg har tatt meg vann over hodet.

Gruppetur og spesialmat

Heldigvis skal vi bestille det meste av maten selv. MEN vi skal på den norske ambassaden, på middag, og da tenkte jeg at jeg var nødt til å gi beskjed om maten. Først sa jeg bare uten løk, hvitløk og laktose, som er mine verstinger. Så leste jeg at de spiser mye kål, rødbeter og sopp og hadde turen til Kina friskt i minne (kort fortalt, jeg spiste mye sopp og ble veldig syk…). Da måtte jeg selvfølgelig sende en ny mail med akkurat dette. Jeg sa samtidig at det enkleste er å servere meg rent kjøtt eller fisk med potet eller ris. Huff, jeg hater virkelig å lage styr!

Heldigvis har vi med oss folk som kan både norsk og ukrainsk, så på mange måter tror jeg det skal gå bra. Samtidig kjenner jeg at jeg er litt stresset. Noe som selvfølgelig ikke hjelper på!

Å være kvinne i techmiljøet

Jeg er usikker på om det er positivt eller negativt, men jeg er en av to kvinner som skal være med på turen. Resten er menn! Tidligere har jeg ikke vært så opptatt av kjønnsforskjeller. Etter å ha vært grunder i techmiljøet i 6 måneder, har feministen i meg våknet. Skal kvinner komme seg opp og frem nytter det ikke å klage på mennene. Da må vi gripe ordet, delta i debatten og være gode forbilder! Derfor har jeg, uten å tenke meg om, også sagt ja til å representere norske bedrifter i et debattpanel den siste dagen. Og igjen lurer jeg på om jeg var sinnsyk i gjerningsøyeblikket!

Løsningene

Det er både flaut og dumt, men jeg har bestemt meg for å ta drosje mest mulig, selv om det er korte avstander. (Jada, folk tror jeg er lat når jeg ikke bare tar heisen OPP, men ned også… 🙂 )  Da sparer jeg knærne og enerigen min. Jeg må også prøve å få meg hvile innimellom. Hvordan, er jeg litt usikker på, men jeg satser på at det ordner seg. Utvikleren min vet om alle «problemene» mine og da blir det ikke fullt så vanskelig, føler jeg…

Jeg har med meg litt mat, men ikke så mye som jeg pleier. Ofte har jeg med meg laktosefri yoghurt, men vi har ikke kjøleskap eller minibar på rommet, så da faller det ut. Jeg har derfor med meg litt tørrmat, men ellers satser jeg på at jeg skal få tak i noe der… Min trøst er noe så dumt som Mc. Donalds og/eller Burger King. Der kan jeg spise burgeren uten brød eller kylling-nuggets og pommes frites. Ikke verdens sunneste måltid, men det er ihvertfall mat!

Gruppetur og spesialmat er vel noe av det vanskeligste med å reise. Er man alene kan man jo legge opp alt selv. MEN jeg har bestemt meg for at dette bare må gå. Det verste som kan skje er at jeg enten sulter i hjel, blir dårlig, sovner under foredragene (hehe, eller under middagen på ambassaden… 🙂 ) eller at jeg må gå tilbake til hotellet mens de andre er igjen. Jeg stryker neppe med!

Nå skal jeg spille inn en ny podcastepisode som jeg skal poste i morgen. Denne episoden blir om melk og laktose, fordi det er noe jeg får veldig mye spørsmål om.

Hør tidligere episoder av podcasten min, Mage- og tarmkanalen