Jeg er nå på dag 14 etter hemoroideoperasjonen og tenker det er på tide å skrive litt om hvordan det har gått så langt. Igjen må jeg presisere at jeg ikke er helsepersonell. Det jeg skriver her er mine egne erfaringer og råd fra pasient til pasient. I tillegg må jeg advare om at jeg kommer til å skrive tingene som de er her, med litt humor. Fordi jeg selv hadde en haug med spørsmål om de ekleste ting, så tar jeg en for laget i dag også. Har du IBS så regner jeg med du tåler dette!

Og dette minner meg om da jeg fødte, for 25 år siden. Jeg lå på rom med 4 andre som var i samme båt. Selv om det sikkert hadde vært deilig å være alene var det utrolig godt å kunne spørre de andre f.eks. om hvem som hadde turd å gå på do… Og siden jeg er inne på sammenligning med fødsel: Da jeg lurte på om det i det  hele tatt var mulig å gå på do etter hemoroideoperasjonen, måtte jeg minne meg selv på at jeg en gang hadde født et kålhode. Da måtte jeg jo kunne klare å føde en liten bæsj nå! 🙂

Samme dagen

Da jeg dro fra sykehuset fikk jeg en Voltaren og en Paracet. Jeg sto over Paralgin Forte, siden jeg vet at jeg blir i overkant svimmel av den slags tabletter. Jeg hadde heller ikke noe særlig med smerter, så følte ikke behov for noe sterkere. I tillegg fikk jeg med meg resepter på div. smertestillende.

Som jeg skrev i ett av de første innleggene om denne operasjonen, så hadde jeg lest at det var viktig å holde avføringen bløt. Som beordret fra legen hadde jeg kjøpt inn Movicol og tok to poser den dagen jeg kom hjem fra sykehuset. Via Instagram fikk jeg melding fra Lisa Tønne om å drikke mye, så jeg drakk avsindige mengder med vann og følte meg flink, men også ekstremt oppblåst etterhvert. Det føltes som om Movicolen este ut i magen min og jeg så ut som om jeg var gravid i minst 8. måned. I tillegg var jeg livredd for å slippe så mye som en bitteliten fjert av frykt for at hele baken skulle revne. Fornuften sa meg at dette ikke kom til å skje, likevel var det komplett umulig å få ut luften i magen.

Mitt største problem den første dagen etter hemoroideoperasjonen var altså vondt i magen.

Dagen etter hemoroideoperasjonen

Jeg forventet meg et lite smertehelvete. For det var DET jeg hadde fått med meg, at en slik operasjon ikke akkurat er en hyggelig opplevelse. Det jeg også hadde fått med meg var at dette kan variere veldig avhengig av hvor hemoroidene satt, hvor store de var og hvor stort inngrep som er gjort. Jeg var derfor overrasket da min største smerte fortsatt var fra fordøyelsen. Frykten for å skulle måtte på do begynte også å øke. En gangske absurd opplevelse. På ene siden VILLE jeg gjerne komme meg på do, fordi jeg følte at Movicolen snart måtte ut. På den andre siden… nei… man har ikke spesielt lyst til å bruke baken til noe som helst etter en slik operasjon….

På ettermiddagen ringte sykepleieren som hadde fulgt meg etter operasjonen, for å høre hvordan det gikk. Jeg fortalte, som sant var, at jeg hadde lite smerter, men at jeg hadde mye trøbbel med IBS-magen min pga. Movicolen. Jeg fortalte at jeg hverken hadde vært på do eller at jeg hadde turd å slippe ut noe luft. Fikk da beskjed om å IKKE holde igjen og ble forsikret om at rompa ville tåle det. 🙂

Dagen gikk, uten noe større dotur og magen var fortsatt på bristepunktet da jeg la meg.

Jeg tok litt smertestillende, men prøvde å holde meg mest mulig unna Paralgin Forte.

TIPS: Man går fort i surr over når og hvilke smertestillende man har tatt. Jeg fant ut at det var greit å holde orden på dette i et Excell skjema. Skrev dag og klokkeslett og krysset av hvor hvilke medisiner jeg hadde tatt.

Første dotur

Pga. store mengder med Movicol var det som kom ut helt flytende, og jeg var overrasket over hvor lite vondt det gjorde. Selv om jeg var på do 6-7 ganger gikk det tålig greit. Movicolen hadde gjort nytten, kan man si, men kanskje litt for mye for min IBS-mage?

TIPS: Du klarer ikke å tørke deg etter hemororoideoperasjonen. Det beste er å bare hoppe rett i dusjen og skylle seg med hånddusjen med svak stråle. Jeg fikk råd fra kirurgen om å avslutte med kaldt vann. Dette vil være smertelindrende i tillegg til at det også vil trekke sammen huden og blodkar. Bruk en hårtørker med kald luft for å tørke etterpå.

NB! «Vask og føhn» regimet krever en viss akrobatikk. Spesielt hvis du også er litt nysgjerrig på hvordan det står til der bak og må se i et speil samtidig. Jeg er glad jeg er langt over gjennomsnittet myk i leddene mine.

Denne kvelden endret jeg fra Movicol til Visiblin, som skal være litt mildere for magen.

Dag 4-9

Etter å ha gått over til Visiblin, som også førte til 6-7 doturer for dagen, var jeg livredd for å få for hard avføring. Jeg prøvde meg derfor på Movicol igjen. Med samme resultat som sist: Enormt oppblåst og kjempemye magesmerter. Så mye at jeg ikke klarte å sove i det hele tatt, med påfølgende 6-7 doturer for dagen.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Test ut avførende midler FØR operasjonen. Det er slettes ikke sikkert at IBS-magen din reagerer «normalt».

Og så…. På dag 4, tror jeg, så kom smertene. Det var absolutt verst ved dobesøk og etterpå. Da kjentes det ut som om kirurgen hadde glemt igjen minst én skalpell inni der. Det varte en god stund etterpå. Ellers var det en litt annen smerte utenom doturene. Som om når man har en litt for nysgjerrig truse… 😉 Man bør kanskje heller ikke være forkjølet etter en slik operasjon, å hoste og nyse kjennes godt!

For at dette innlegget ikke skal bli altfor langt, kommer jeg til å skrive et eget innlegg om smerte og smertelindring. Haha, ja, DET er et must å få med seg…. 🙂

Dag 9-14

Jeg hadde satt meg små milepæler. Etter en uke, 10 dager og 2 uker. På det verste telte jeg timene til jeg var nærmere neste milepæl. Jeg tror det hjalp, litt…. 🙂

På dag 9 ringte jeg til sykehuset og sa at jeg overhodet ikke hadde mulighet til å ta Movicol. Vi diskuterte det litt og ble enige om at jeg skulle slutte med både Movicol og Visiblin. Jeg hadde en enormt angst for at for hard avføring ikke bare skulle føre til smerter, men også at jeg skulle ødelegge prydsømmen i baken. Fikk heldigvis beskjed om at etter så pass lang tid, så skulle det mye til for at noe slikt skulle skje. Noen timer etterpå så jeg ett av stingene da jeg dusjet… Ble litt stresset siden det var helg, men fikk diskutert det med en av instagramfølgerne mine, som er kirurg. (Heldige meg som har følgere som er både leger, klinisk ernæringsfysiologer, anestesisykepleiere, sykepleiere og kirurger!) Fikk beskjed om at det slevfølgelig ikke var ideelt, men at det ikke var noe å gjøre noe med og at jeg bare kunne slappe av. Phu.

På dag 9-10 begynte smertene etter dobesøk å avta. Det var fortsatt vondt å gå på do, men smertene forsvant raskere. På dag 9-14 varierte det litt fra dag til dag hvor vondt jeg hadde utenom dobesøk, men stort sett føltes det som om det går fremover, tross alt.

De siste dagene har jeg spist litt yoghurt med bittelitt Visiblin, et halvt eple og noen svisker, til kvelds. Ja, jeg vet at både eple og svisker er høy FODMAP, men for meg har det fungert bedre enn Movicol og mye Visiblin.

Etter hemoroideoperasjonen, i retrospekt

Nå er jeg altså på dag 14 og det er kanskje litt for tidlig å se tilbake på operasjonen i retrospekt. Men litt avstand tror jeg at jeg har fått. De siste dagene har jeg kunnet sitte å spise middag og DET er jo et stort fremskritt. (Å ligge og spise andre måltider går greit, middag, litt mer problematisk…)

På mange måter har jo dagene gått fort, selv om jeg innimellom telte timene. MEN jeg er litt usikker på om jeg er motivert for å ta en ny operasjon med det første. Derfor krysser jeg fingrene for at jeg slipper det.

Jeg håper virkelig ikke at jeg har skremt vettet av noen, men at innleggene mine kanskje har ufarliggjort hele prosessen, bittelitt? På Instagram har jeg fått flere meldinger fra følgere som har sagt at de, etter å ha fulgt dagene mine etter hemoroideoperasjonen, endelig har bestemt seg for å gjøre noe med egne hemoroider. DET gjør meg glad. For selv om dette har vært to harde uker, så er det tross alt bare to uker av livet!

Slik gikk det på sykehuset

Sliter du med hemoroider? Vurderer du operasjon? Har du tatt operasjon og vil dele dine erfaringer? Trenger du noen å snakke med? Jeg har vært heldig, fordi jeg har hatt mange følgere som har skrevet til meg og som jeg har kunnet diskutere med og få råd fra. Dette har vært helt fantastisk hjelp og støtte. Derfor har jeg startet en lukket Facebookgruppe for akkurat dette. Husk at du må svare på spørsmålet for å bli lagt til i gruppa! Du kan søke opp gruppa: Danglebær, eller bruke linken her. (Haha, jeg klarte ikke å finne noe bedre navn…. men litt humor må man ha, tenker jeg!)