Erkjennelsens time… Noen ganger er det greit å stikke fingeren i jorden og erkjenne at man ikke lenger er 100% frisk. At man kanskje må ta litt hensyn til både kropp og sinn.

Vel, for så si det mildt, så ble natten ganske begrederlig. Magesmertene var så ille at jeg ikke sov i mer enn 3 timer og jeg må innrømme at jeg ringte hjem og gråt mine modige tårer (mamma’er er gode å ha når mannen er vekke!). Å være alene, langt hjemmenfra og syk, er ikke noe kjekt. Det igjen gjør nok at magen blir ekstra vond! (Joda, jeg har vært flink til å holde diettene. Jeg har hverken diare eller luftplager, men bare veldig vondt, og jeg lurer jo litt på om det kan være noe annet…)

Erkjennelsens time…

Erkjennelsen… Jeg kommer ikke til å reise alene til utlandet mer (innen Norge er det greit), med mindre jeg må. Jeg har reist over hele verden alene, så jeg vet jo at jeg kan, når jeg er frisk. Problemet er at jeg ikke lenger er frisk. Å reise alene som syk, ikke bare med IBS, men med alle de andre plagene mine, er dessverre noe helt annet. Jeg hadde trodd det ville føles som et nederlag å si akkurat dette. Faktum er at det føles mer befriende på en måte. Noen ganger gjelder det å stikke fingeren i jorden å innse realitetene og det er vel det jeg har gjort nå…

Da jeg ble syk lovet jeg meg selv at jeg ikke skulle slutte å reise. Jeg skal ikke slutte å reise, men kanskje reise litt mindre og sammen med enten mannen eller venninner. Når man ikke er 100% frisk er det greit med en back-up når magen, hodet eller noe annet i kroppen streiker!