Er du en av dem som nettopp har fått diagnosen IBS?
En av dem som akkurat nå har googlet «diagnosen IBS» og kommet til denne siden?

Da vil jeg først fortelle deg at du ikke er alene. 10-15% av befolkningen lider av IBS, eller irritabel tarm.

Hva kjennetegner diagnosen IBS?

Har man IBS har man alt fra milde til kraftige plager fra fordøyelsessystemet. De aller fleste som får diagnosen IBS har vært gjennom opptil flere undersøkelser, både koloskopi, avføringsprøver og kanskje MR av tarmen. Det som er felles for alle er at legene ikke finner noe klinisk galt.

Jeg skriver «de aller fleste» fordi ikke alle trenger å gå gjennom f.eks. koloskopi eller MR av tarmen for å få diagnosen IBS. Legen kan sette diagnosen på bakgrunn av sykehistorie samt avføringsprøver og blodprøver. Det er derfor ikke noe galt med legen din om du har fått diagnosen IBS uten at du har vært gjennom disse litt mer omfattende testene.

Det som kjennetegner IBS er:

  • Mye luft i magen
  • Diare
  • Forstoppelse
  • Vekslende forstoppelse og diare
  • Magesmerter
  • Ufullstendig tømming av tarmen

Det er ikke farlig, gå hjem og lær deg å leve med det!

IBS er altså ikke farlig, bare veldig vondt og vanskelig. Tidligere fantes det ingen medisiner mot IBS, men de siste årene har det kommet noen medisiner både mot forstoppelse og diarevarianten. Disse får man på resept og jeg TROR de må skrives ut av en spesialist. Ulempen med medisinene er at de kan gi omvent virkning hos noen: Diare for dem med forstoppelse og forstoppelse for dem med diare. Jeg tenker derfor at medisiner bør være siste valget.

Å lære seg å leve med IBS er lettere sagt enn gjort. For det er jo ikke sånn at det er veldig lett å gå rundt med konstant vondt i magen. Alltid være redd for om man må på do. Alltid være oppblåst som en ballong – det er ikke rart babyer gråter når de har luft i magen! Alltid lete etter hvor nærmeste toalett er. Alltid være redd for å spise hos andre… osv… osv…

Det finnes likevel noe man kan gjøre FØR man prøver ut medisiner.

Generelle kostholdsråd mot IBS

Mange pasienter kan faktisk bli bedre bare av å følge de generelle rådene mot IBS. Det høres nesten litt frekt ut: For mange har jo allerede prøvd disse. Samtidig er det også mange som har glemt disse rådene. Derfor repeterer jeg noen av de her. På  Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage- og tarmsykdommer ligger det også en video.

Ta deg god tid til måltidene og tygg maten godt. Hvor mange er det ikke som sluker maten i en fei fordi vi «skal bare»? Eller som hopper over et måltid og tar ett eller annet i «luggen» istedenfor? Dette er selvfølgelig greit av og til, men for mange er dette en vane.

Begrens inntaket av kaffe og alkohol. Både kaffe og alkohol er lavFODMAP, men det er likevel noe som kan sette skikkelig fart på tarmen.

Drikk nok, helst vann. Man trenger ikke å drikke mange liter med vann, men det er viktig å drikke nok, spesielt for dem som har forstoppelse.

Begrens inntaket av sukkerfri tyggegummi og pastiller. Har du noen gang lest bakpå de sukkerfrie pastillene? «Kan være lakserende!» står det. Kunstig søtning som slutter på -ol er en FODMAP, men også noe som de aller fleste reagerer på, selv ved små mengder. Hvis du vil ha deg en god latter kan jeg anbefale deg å lese mer om virkningen av -ol søtning på Amazon sin side for omtale av Haribo sukkerfrie gummibjørner.

Beveg deg! Noen opplever at de blir dårligere når de trener hardt. Moderat trening kan derfor være bedre. Det trenger ikke å være jogging, men å gå en tur slik at man får opp pulsen. Dette kan sette fart på magen både fordi man beveger seg, men også fordi man da får en dyp og skikkelig pust.

lavFODMAP og diagnosen IBS

Har man prøvd alle de generelle rådene anbefales lavFODMAP-dietten. Jeg har skrevet mye om dietten i bloggen her og skal derfor ikke repetere alt, men du kan gå til samlesiden.

I tillegg kan du lese mer på til NKFM sin hjemmeside.

Skal du kjøpe én bok om lavFODMAP-dietten vil jeg anbefale deg boken som Mari og jeg skrev i fjor. Mari Eskerud er klinisk ernæringsfysiolog og har jobbet med IBS og lavFODMAP ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Hun er også sertifisert av Monash University, som forsket frem lavFODMAP-dietten. Norsk Tidsskrift For ernæring skriver blant annet: «Et unikt samarbeid har resultert i en sårt tiltrengt bibel for alle med en kranglete tarm som ønsker å gjøre noe med det».

Les hele anmeldelsen fra NTFE 

Kjøp boken om lavFODMAP