Limecurd, sitroncurd, ripsbærcurd….

Og før jeg fortsetter dette innlegget: Rips er ikke testet av Monash university og jeg vet derfor ikke lavFODMAP status. Selv om anektoter sier lite, så kan jeg ihvertfall si at det er flere som tåler rips og jeg tenker at hver enkelt rett og slett bare må teste ut om de tåler det.

Vi har noen ripsbusker som ikke har blitt beskjært så lenge vi har bodd her, dvs. på 16 år. Buskene er derfor mer som trær enn busker og de siste årene har det vært enorme mengder med rips på «trærne». Jeg har alltid likt å plukke bær. Da jeg var liten ferierte vi ofte på hytten og jeg kunne plukke litervis med blåbær over flere dager. Jeg elsket å enten høre på musikk, synge eller bare tenke mens jeg plukket. Jeg liker fortsatt å plukke bær. Nå hører jeg ikke på musikk eller synger, men jeg tenker… på ingenting… Det er som meditasjon – for hodet ihvertfall. Kroppen er ikke så glad i denne jobben, men så lenge jeg ikke har noe jeg må gjøre de påfølgende dagene kan du se meg sloss med bærbuskene om sommeren. Så får jeg heller ta et oppgjør med ballanseregnskapet de påfølgende dagene!

Ripsbærsesongen er snart over, men ikke hos oss!



Denne sommeren, som de andre somrene, har det vært mye bær på ripstrærne våre. Fordi jeg har vært opptatt med å ta bilder til lavFODMAP kake- og dessertboken min, som kommer i januar, har jeg ikke fått plukket bær og jeg var redd de enten hadde regnet vekk (sommeren i Bergen har vært katastrofalt dårlig i år….) eller var overmodne. En stor fordel ved at buskene er så store som trær er at ripsene i «tretoppen» var overmodne, mens de som var under var helt perfekte nå og jeg har brukt de siste dagene på bærplukking. I fjor og i forfjor laget jeg ripsgele, saft og likør og kjøleskapet er fortsatt fullt (det er dessverre ingen som spiser/drikker det her i huset….)

Jeg lurte derfor veldig på hva jeg skulle gjøre med mange liter med rips. Fordi vi ikke har plass til mange liter med rips i frysen fant jeg derfor ut at jeg måtte koke opp ripsene, sile av saften og fryse den, inntil jeg finner ut hva jeg skal bruke den til.

I går fikk jeg den lyse ideen at jeg skulle prøve å lage ripsbærcurd og nå vet jeg hva jeg skal bruke ripssaften i fryseren til…. Noe så fantastisk godt!

Les også: Oppskrift på blåbærcrumble



Oppskrift på ripsbærcurd

2 eggeplommer

50-75 g. sukker

80 g. råsaft fra rips (uten sukker)

25 g. smør i terninger (må være kaldt)

Bland eggeplommene og 50 g. sukker samt ripssaften i en bolle. Sett bollen i en kjele med kokende vann og pisk i eggeblandingen til den tykner. Eggeblandingen skal ikke koke, kun varmes opp. Smak om du trenger mer sukker og tilsett det eventuelt nå! Når eggeblandingen har fått konsistens som tykk vaniljesaus tar du den ut av vannbadet og tilsetter en og en terning med kaldt smør mens du rører kraftig.

Sett rispbærcurd’en kaldt og nyyyyyt!

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Cecilie Hauge Ågotnes

Cecilie Hauge Ågotnes

Grunder, skribent og forfatter

Siden jeg alltid har likt å skrive og å lage mat ble det naturlig for meg å starte denne bloggen for å fortelle min IBS-historie. Her deler jeg hverdagen med irritabel tarm og alt som følger med, hvordan jeg har praktisert lavFODMAP-dietten og hvordan det er å leve med kronisk sykdom.

Del denne oppskriften på:

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.