Kjære leger og spesialister: Ikke skyv IBS-pasientene rett i armene på alternativbransjen!

av | Min mening | 1 kommentar

Jeg er hverken lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Jeg er en av disse forhatte IBS-pasientene som media til stadighet skriver om. En av disse som, visstnok, innbiller meg at jeg får litt mageknip av enkelte matvarer. Jeg er den som må si at jeg har en allergi fordi jeg ikke blir trodd om jeg sier at litt hvetemel og laktose  går greit, men at jeg blir veldig syk om jeg får i meg for mye. Jeg er en av dem som har fulgt en diett over flere år fordi jeg vet at jeg får kraftig , spontan diare av enkelte matvarer.

Nå er det sikkert mange som tror at jeg har tatt en dyr allergitest hos en alternativbehandler, eller som har selvdiagnostisert meg selv etter å ha lest et ukeblad.

IBS-pasientene

IBS rammes av 10-15% av befolkningen og kjennetegnes av at pasienten har fordøyelsesproblemer, uten at det blir gjort kliniske funn. Det vil likevel ikke si at pasientene innbiller seg at de har mageproblemer eller at det bare sitter i hodet. IBS er en diagnose og har en diagnosekode hos legene. For mange pasienter er IBS i beste fall veldig plagsomt, i verste fall invalidiserende. Det som stort sett er felles er at de har dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen.

Fordi det er vanskelig å diagnostisere IBS, og inntil nylig også å behandle, har IBS-pasientene brukt mye av helsebudsjettet. Når man har så mye vondt i magen at man ligger i fosterstilling. Tilbringer store deler av livet sitt på toalettet. Ikke har vært på do på en uke. Eller har så mye og illeluktende luft i magen at familien lurer på om det ligger døde rotter i veggene. DA blir man desperat og man bruker både fastlegen og mye av spesialhelsetjenesten. Ikke bare en gang, men gjerne mange ganger. I tillegg bruker mange av disse IBS-pasientene utallige deler av lønningen sin på alternativbransjen…

IBS er, ifølge Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage og tarmsykdommer (NKFM) en av de dyreste sykdommene vi har!

lavFODMAP-dietten er den eneste forskningsbaserte dietten for mennesker med IBS

For 4,5 år siden deltok jeg, som pasient, på IBS-skolen som Haukeland universitetssykehus holder for IBS-pasienter. Der fikk jeg høre om lavFODMAP-dietten. Jeg hadde hverken troen eller noe planer om å prøve den ut. Diett var ikke noe for meg og jeg hadde null tiltro. Det hadde heller ikke legen min.

Etter å ha tilbragt nok timer på toalettet krøp jeg til korset og i samråd med legen min bestemte jeg meg for å prøve ut denne forskningsbaserte dietten. Det tok ikke lang tid før jeg ble ekstremt mye bedre i magen, og det uten medisiner, men bare ved å begrense inntaket av enkelte matvarer!

LavFODMAP-dietten ble forsket frem av leger og klinisk ernæringsfysiologer ved Monash University i Australia for 15-20 år siden. Senere har forskere fra hele verden gjort forsøk og skrevet avhandlinger dietten. Konklusjonen er ganske klar: Ca. 60% av pasientene med IBS kan få en symptombedring av å begrense inntaket av visse matvarer. Noen av disse matvarene er hvetemel, bygg, rug og laktose.

Norske og utenlandske sykehus anbefaler nå at man først skal prøve ut de generelle rådene for IBS. Om disse ikke hjelper anbefales det å teste ut lavFODMAP-dietten. LavFODMAP-dietten er altså ikke noe alternativbransjen har funnet opp, men forskningsbasert og anbefalt av helsepersonell over hele verden.

Alternativbransjen

Ingenting er så bra for alternativbransjen som en stor pasientgruppe med helseproblemer, som skolemedisinen ikke finner ut av. Bare man er desperat nok, noe man blir når man møter helsepersonell som avfeier mageplagene som en bagatell, er man villig til å prøve alt. Alle ønsker god helse og livskvalitet, da kan det koste det det vil, tenker mange.

Hos de alternative blir IBS-pasientene både hørt og sett. De lytter og anerkjenner helseproblemene. De tar mange prøver, prøver som de til og med må sende til utlandet, «fordi vi er ikke gode nok på dette her hjemme»…. Og de kommer med en «løsning» på problemet: «Kutt ut en haug med matvarer og kjøp dyre kosttilskudd som du, tilfeldigvis, bare får kjøpt av meg.»

Det ironiske her er at enkelte leger, ved å avfeie IBS som noe tull, driver IBS-pasientene rett i armene på alternativbransjen. Ingen vil gå til, eller ha tiltro til, en lege som tror du er hypokonder. Som ikke lytter. Som ikke har tid. Som ikke har empati. Som ikke anerkjenner plagene dine.

Alternativbransjens matvaretester og lavFODMAP

Jeg er helt enig i at man ikke skal sette barn på diett, uten at det er i samråd med lege. Jeg mener også at man ikke bare skal kutte ut store matvaregrupper fordi det ikke er «naturlig» eller fordi man har lest, i en blogg, at det er usunt. Det er heller ingen hemmelighet at jeg ikke er noe fan av alternativbransjen. Dette var en av grunnene til at jeg var skeptisk til lavFODMAP-dietten: Dietter mot IBS var forbeholdt alternativbransjen og ikke noe skolemedisinen drev med.

Derfor var det også nesten et lite nederlag å merke at lavFODMAP-dietten virket. Siden dietten fungerte så bra for magen min, ble jeg også avhengig av å unngå spesielle matvarer for å unngå og bli syk. Dermed var jeg redd jeg skulle bli satt i samme kategori som dem som hadde tatt «allergitest» hos en alternativ klinikk.

For det er, dessverre, noen fellestrekk her. Man må unngå ganske mange matvarer, ihvertfall i begynnelsen av lavFODMAP-diettens første fase. Mange som har tatt «allegitester» hos alternativbransjen får beskjed om å eliminere bla. gluten og melk.

I lavFODMAP-dietten skal man unngå hvete, rug, bygg og spelt (med mindre man lager surdeigsbrød av spelt), dvs. glutenholdige kornsorter. Man skal ikke unngå alle meieriprodukter i lavFODMAP-dietten, kun laktose.

(Og dette er også noe av grunnen til at mange får en god virkning av alternativbransjens «allergitester». Man fjerner to store kilder til FODMAP: hvete, bygg, rug, spelt, samt laktose.)

Det kan likevel synes som om disse to diettene unngår det samme: gluten og melk. Og man havner, dessverre, fort i samme bås. Jeg har ikke nok kunnskap til å gå inn i årsak-virkning her, men jeg vet at alternativbransjen og FODMAP-teori har to helt forskjellige forklaringsmodeller.

Les mer om melkeprodukter og laktose

Les mer om hvetemel, gluten og FODMAP

Hva er målet, og helliger målet alle midler?

I dagens Aftenposten kunne vi lese, fra en lege, at vi ikke skal tro på matallergier og intoleranser som årsak til magesmerter. Hun avfeier, helt kategorisk, at IBS kan skyldes matoverfølsomhet.

Jeg forstår målet hennes: At man ikke skal sette hverken seg selv eller barna sine på diett etter å ha vært hos en alternativ behandler. Jeg følger denne legen i mye av det hun sier.

Det jeg ikke forstår er at hun i iveren etter å advare mot alternativbransjen, glemmer at det er bevist at IBS-pasientene får en fysisk reaksjon i tarmen, ved inntak av FODMAP. Vi vet, ut ifra forskning, at lavFODMAP-dietten kan hjelpe denne store pasientgruppen. Burde det ikke da være mer konstruktivt å advare mot alernativbransjen, men samtidig fortelle  og opplyse om at det faktisk finnes en diett som kan hjelpe?

Ved å publisere slike innlegg skapes det to motpoler der nyansene forsvinner. Der vi som faktisk er opptatt av forskning blir satt i samme bås som de alternative, mot «bedrevitere». Der disse «bedreviterne» får medhold i en sak de vet fint lite om. Der man fordi man sier at man tåler litt hvetemel og laktose blir uglesett og mistrodd. (Det ironiske er at det at man har skjønt at lavFODMAP-dietten ofte handler om mengde i utgangspunktet er bra, fordi man da ikke trenger å ha et så begrenset kosthold, er det som blir «nådestøtet».) Ikke minst vil slike innlegg forvirre pasientene. For hva skal de tro på?

Det er ihvertfall lite konstruktivt å påføre IBS-pasientene enda mer skam ved å signalisere til omverden at plagene ikke finnes og at enkelte matvarer umulig kan gi noe reaksjon. Tvert imot, så blir livene våre bare enda mer vanskelige.

 

 

Cecilie Hauge Ågotnes

Cecilie Hauge Ågotnes

Grunder, skribent og forfatter

Siden jeg alltid har likt å skrive og å lage mat ble det naturlig for meg å starte denne bloggen for å fortelle min IBS-historie. Her deler jeg hverdagen med irritabel tarm og alt som følger med, hvordan jeg har praktisert lavFODMAP-dietten og hvordan det er å leve med kronisk sykdom.

1 kommentar

  1. Jorunn Døviken

    Takk!! Jeg angrer ikke på at jeg ble med på et nettbasert kurs om LAVFODMAP, holdt av en ernæringsfysiolog, som selv led av IBS. Nå vet jeg hvordan jeg kan regulere matinntaket, for å leve best mulig!

Send inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Lignende innlegg